Skjenningsuksessen på Røra

 

Man tar en neve mekaniske familieferdigheter, en dæsh yrkesstolthet og blander med et produkt som står i fare for å forsvinne. Det er suksessoppskriften på det som i dag er Røra Bakeri.

 

Hallvard Neergård var ikke akkurat ivrig da han ble utfordret til å starte opp med skjenningproduksjon. . . Uansett hvor mye daværende daglig leder ved slakteriet ville ha ham til å starte skjenningfrabrikk på slutten av 80-tallet, så avfeide han forslaget. Hallvard mente nemlig han hadde mer enn nok med å drifte gården Grandan Midtre hvor han dyrket potet, korn og hadde gris, i tillegg til at han jobbet som innleid mekaniker. 

– Hvis bakeribiten skulle slå til, ville det snu om på mye av drifta på gården. Kanskje ville det bare bli “bal”? Men Ståle Gausen på slakteriet var veldig pågående og mente at vi måtte få til dette, minnes Hallvard.

 

Noe måtte gjøres

 

På samme tid ble det stadig større etterspørsel etter skjenning, ettersom de lokale skjenningbakerne ga seg én etter én og familiebedriften Sunnan lefsefabrikk hadde lagt inn årene på midten av 80-tallet. Sistnevnte er for øvrig forløperen til Røra Bakeri og ble drevet av familiemedlemmer på morssiden til Hallvard. Selv jobbet han der i ti år.

– Til slutt syntes jeg det var håpløst at det ikke skulle være skjenning å få noe sted, og på begynnelsen av 90-tallet fant jeg ut at jeg måtte gjøre noen grep, forteller Hallvard.

 
Bakeri13

 

Fra 6 kg til 25 tonn

 

Som sagt, så gjort. Et aksjeselskap ble stiftet i 1993 og Røra Bakeri så dagens lys på hjemgården året etter. Med på eiersiden og oppstart var kona Grete og søskenbarn Odd Gunnar Moe.

– Den første produksjonsdagen laget vi 6 kg skjenning. Det er en hel dags produksjon for ett menneske, mens vi var sju, forteller Hallvard og ler godt. I dag lager Røra Bakeri 25 tonn skjenning i året i tillegg til flatbrødproduksjon. Men suksessen har ikke kommet av seg selv.

– Det har vært arbeidsomt og krevende. Spesielt i de ti første årene. Selv om vi var i gang med å produsere, så måtte hver kveld, hver helg og hver ferie brukes på å skru og endre på maskinene, husker Hallvard. 

 
Bakeri15

 

Vanskelig produksjon

 

For det å lage skjenning er på ingen måte lett . . .

– Deigen er ikke som andre deiger, ettersom den består av potet og havremel. Den henger nesten ikke sammen. Og likevel skal du få den til å bli en 0,7 millimeter tynn, jevn og sammenhengende leiv, som igjen skal smøres, stekes og skjæres i perfekte trekanter, legger sønnen Frode til. Det er han som i dag er daglig leder i bakeriet.  

Men det klarte Hallvard og Odd Gunnar å få til, takket være mekanisk innsikt og det som må være et teknisk gen som går igjen i flere generasjoner. Sannsynligvis var det dette Ståle Gausen også så i Hallvard da han oppfordret ham til å starte opp med skjenningproduksjon. Den gangen jobbet Hallvard på slakteriet og hadde på egen hånd bygd opp en soddbollekappemaskin som etterlignet arbeidsfolkets håndbevegelser, selv om slakterifolkene mente det var umulig.

– Jeg forlangte 12.500 kroner for kappemaskinen, og de bruker den fortsatt den dag i dag. I ettertid må jeg si jeg angret på at jeg ikke forlanget 1 øre pr. bolle produsert, ler Hallvard. 

 
Bakeri10

 

En mekanisk familie

 

Suksessen med å skreddersy mekaniske produkter til å etterligne håndbevegelser, fikk Hallvard fra barnsben av, og han trekker særlig fram til sin onkel Erling, som jobbet på Sunnan lefsebakeri, som en stor inspirasjon til det.

– Han var et teknisk geni og hadde en innsikt som ikke mange andre hadde på hvordan man kunne oppnå gode mekaniske løsninger, forteller Hallvard.

Derfor var det heller ikke unaturlig å ha med søskenbarnet Odd Gunnar i skjenningfabrikken når den skulle bygges og automatiseres. Odd Gunnar er nemlig benådet med det samme tekniske genet som går igjen i familien. 

– Vi er vokst opp i et miljø der vi alle prøver oss fram og der vi tenker fritt og liker å komme opp med løsninger. Det er verdifullt: Å være kreativ, bli utfordret og se at du skaper noe, sier Odd Gunnar. Han jobber fortsatt ved bakeriet og hjelper til med å lage en ny produksjonslinje som skal erstatte den gamle i løpet av kort tid.

 

Maler kornet selv

 

På gården Grandan Midtre drives det ikke bare med bakst, men også maling av korn. I 2013 la Steinkjer kornsilo ned driften av sin havremølle, noe som først utløste panikk på Røra Bakeri.  

– Heldigvis løste det seg med at vi fikk overta det vi ville av utstyr for å male kornet vårt selv, og innen ett år var vi i gang, forteller Hallvard. 

– Det at vi fikk tak i mølla, ble veldig positivt for gården og vår egen havreproduksjon. Vi har nå et eierforhold og gården kan fortsatt eksistere selv om det er et lite småbruk, legger han til.

Ett års avling av havre på egen gård, gir nok mel til ett års produksjon på Røra Bakeri.

 
Bakeri20

 

Satser på melproduksjon

 

– Men vi trenger ekstra lagringsplass til oppbevaring av korn, så vi jobber med å få på plass et lager på 300 kvadrat i løpet av kort tid, forklarer Frode.

Det er han som er primus motor for mølla og som brenner for å kverne best mulig mel. Han har allerede planer om å erstatte dagens møllestein med to nye og er en av eierne bak bedriften Gullimunn, som satser på salg og distribusjon av mel av gamle kornsorter.

– Nå går det såpass godt med mølla at vi har begynt å leie inn folk for å ta unna arbeidsmengden, og så fort vi har nytt utstyr og bygningsmasse på plass, forhåpentligvis i løpet av et år, så skal vi klare å øke både produksjon og omsetning, sier Frode.

I dag er det ca. sju årsverk ved Røra Bakeri. Og flere arbeidsplasser håper far og sønn at det blir etter hvert. 

– Det er veldig artig at det man startet for over 20 år siden har gitt så mye, og at vi fortsetter å utvikle oss, sier Hallvard og Frode.

 

Æresbevisning

 

Og at skjenningeventyret har vært en stor suksess, fikk familien Neergård & co. et endelig bevis på i januar i år, da skjenningen fra Røra Bakeri ble kåret til årets bakst i kåringen til Det Norske Måltid. Hallvard og kona Grete, som skulle overvære kåringen, visste bare at de var nominert, og ikke at de ville dra hjem som vinnere.

– Det tror jeg er noe av det største vi har opplevd, sier Hallvard.

For sønnen Frode var det aldri tvil om hvem som skulle reise nedover den gangen. Han ante nemlig at seieren var innen rekkevidde, og ville at foreldrene skulle få oppleve det.

– De startet det hele, og selv om de holder på å trekke seg tilbake, er de fortsatt aktive og delaktige i det meste som skjer. De fortjener å bli satt pris på, smiler han.  

Og hvem vet? Kanskje ender Røra Bakeri opp med nye æresbevisninger i tiden som kommer? For det er allerede nye spennende planer på gang, med ny produksjonslinje og flere nye testprodukter i emning. 

Men det får bli en annen historie når den tid kommer . . .

 

Vis nyhetsarkiv